Da jeg gikk bort til parsellen i dag var det noen som syklet forbi meg med en Distribusjonsveske på ryggen og da tenkte jeg: “Å , så koselig.”
Og det var vel det eneste jeg hadde å melde.
Da jeg gikk bort til parsellen i dag var det noen som syklet forbi meg med en Distribusjonsveske på ryggen og da tenkte jeg: “Å , så koselig.”
Og det var vel det eneste jeg hadde å melde.
Da jeg syklet forbi noen som så ut til å være på vei mot et slags hageområde i dag, tenkte jeg “Nå er det lenge siden jeg sist manet fram mentale bilder av min egen begravelse”.
Da jeg kom ut fra skogen i dag, tenkte jeg “Hva om jeg kunne bodd i en kiste?”.
Den gangen jeg bodde i en kiste tenkte jeg til stadighet på forrige nummer av distribusjon, og slik var tanken: Er det utledet av en Donald Duck-historie? Noe med Picasso?
Jeg har aldri bodd i en kiste.
På den tiden jeg reiste en del med Matterhorn-ekspressen, satt jeg ofte og bare så ut av togvinduet og lurte på: “Hva har dette med Donald Duck å gjøre?”.